Lill-Johanne Eilertsen

Seniorrådgiver ved Signo kompetansesenter og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, institutt for pedagogikk.

Hun er førskolelærer, har en Ph.d. fra Universitetet i Oslo og har lang erfaring fra veiledningsarbeid knyttet til barn med nedsatt hørsel i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser. Hennes forskningsinteresser er rettet mot atypisk kommunikasjon og vilkår for deltakelse.

Tittel på innlegg: Deltakelse, barnefellesskap og interaksjon: barn med og uten sammensatte vansker i barnehage og skole

Christiane Haukedal

Førsteamanuensis/ Ph.d.

Haukedal disputerte ved UIO høsten 2020 med en avhandling som omhandlet hørselstap og livskvalitet hos barn og unge. Hun har tidligere jobbet som logoped/ PP-rådgiver, som forskningsassistent ved CI-enheten på Rikshospitalet og som forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun jobber nå som førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Oslomet.

Tittel:  Livskvalitet hos barn som har hørselstap

Arne Kirkhorn Rødvik disputerte i fjor for doktorgraden ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk, med ei
avhandling som handla om språklydforvekslingar hos barn og vaksne med cochleaimplantat (CI). Han er utdanna sivilingeniør i akustikk frå NTNU (NTH) og har jobba som audiofysikar ved CI-eininga på OUS Rikshospitalet sidan 1999. Han har også jobba som audioingeniør ved HLF Briskeby kompetansesenter.

Arne vil i sin presentasjon fortelje om sitt doktorgradsprosjekt og om eit nytt prosjekt støtta av Stiftinga Dam, som dreier seg om utvikling av ein klinisk test med utgangspunkt i doktorgradsprosjektet.

Markus Drexl

Markus studied biology and chemistry at the Ludwig-Maximilians-University Munich, Germany. He then joined the group of Gerhard Neuweiler at the same university, working on a Ph.D. project focusing on the efferent control of the bat cochlea. After completing his Ph.D., Markus then went on to carry out post-doctoral studies at the lab of Ian Russell, University of Sussex, England, working on the cochlear mechanics of Prestin mice mutants. After a short stint in the industry, he then joined the University Hospital Munich, Germany, for a translational research project revolving around cochlear homeostasis and related conditions, such as Meniere’s disease. During the 10 years he spent in this position, he also developed a strong interest in the impact of low-frequency sound on the mammalian inner ear. In 2021, he was appointed associate professor at NTNU’s audiology group at Trondheim, Norway.

Lorents Peter Aarsnes

Audiograf på Høresentralen, Haukeland Universitetssykehus

Validering av THI-NOR og faktorer som påvirker poengskår

I pasientgruppen som blir henvist for tinnitus er det en stor variasjon i plage.

Kartleggingen av plage bør man anvende verktøy som er robust og som beviselig måler grad av plage hos pasient. Denne kartleggingen kan anvendes for å prioritere tiltak til de som er mest plaget.

Foredraget vil gå igjennom funn gjort i masteroppgaven og arbeidet som førte til artikkelen «Psycohmetric properties of the Norwegian translation of the Tinnitus Handicap Inventory (THI-NOR)» publisert 2021.

Mathias Hamlet Næss

Audiograf på Høresentralen, Haukeland Universitetssykehus

Validering av IOI-HA og revidert versjon av APHAB på en gruppe CI pasienter.

Spørreskjemaer er ofte brukt i klinikken for at pasienter kan rapportere deres lytteopplevelser med sitt CI. Forskning viser til at noen av de mest brukte spørreskjemaene er for lange og krevende for pasienten. Dette kan føre til at responsen kan feil ettersom man blir sliten og lei. Det anbefales forkortet spørreskjema som er brukervennlig, men samtidig stiller informative spørsmål.

Fremlegge vil være en presentasjon av min masteroppgave som jeg fullførte fra Lunds Universitet i 2020. Dette har ført til artikkelen «Psychometric properties for the Norwegian translations of two revised APHAB-subscales and an adapted IOI-HA (IOI-CI) in patients with cochlear implants» som ble publisert i International Journal of Audiology juni 2021

Kjell Rasmussen

Audiofysiker ved CI enheten, Rikshospitalet

Bakgrunnen for dette innlegget er at OUS Rikshospitalet får tilsendt henvisninger til CI-utredning for barn fra hele landet. En del av de medfølgende ABR/ASSR målingene kan dessverre være dårlig utført. Det blir vist eksempler på slike dårlig utførte målinger der støynivået er for høyt, der ABR-kurvene hadde for dårlig reproduserbarhet/kvalitet (FMP-verdi < 3,1 for Eclipse) og der bølge 5 var tilfeldig plassert på ABR-kurvene. Hvis man ikke får noen bølge 5, så er det også viktig å gå videre for å sjekke eventuell auditiv nevropati. Da må man utføre klikk-ABR (ikke chirp!), og sjekke om det kan være cochleær mikrofoni (CM) tilstede. Denne får man fram ved å bruke et såkalt alternerende klikk (annethvert klikk i fase og i motfase). Etter målingen må man splitte opp denne responsen for klikk i fase og i motfase. Er det CM de første millisekundene, så vil man da se at også CM fasesnus når stimuli fasesnus. Til slutt er det viktig å gjøre en måling med klemt slange til lydgiver for å være sikker på at responsen ikke bare er en stimulusartefakt. Det blir trukket fram to steder der man kan finne detaljert informasjon om hvordan ABR/ASSR og CM-sjekk bør utføres:    Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om ‘Hørsel hos små barn 0-3 år’:  https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar.  Tilsvarende finnes masse nyttig og detaljert  informasjon hos British Society of Audiology:  https://www.thebsa.org.uk/.

Anders Huse 49 år bosatt i Elverum. Jobber nå i Vestfold Audio, etter å ha jobbet ca 14 år ved NAV Hjelpemiddelsentral Innlandet. Hadde et lite opphold i dette arbeidsforholdet hvor jeg jobbet som lærer ved Elverum videregående skole i et år. Er utdannet Ingeniør innen elektronikk ved NTNU Gjøvik med videreutdanning innen teknisk audiologi ved Universitetet i Oslo. Etter mange år ved Nav Hjelpemiddelsentral og møter med opp ca 1 000 personer med nedsatt hørsel, har jeg opparbeidet meg en god kunnskap om hvordan deltagelse i dagnes samfunn kan påvirkes av å ha nedsatt hørsel. Og kanskje noe av det viktigste hvordan vi best kan tilrettelegge for å minske gapet mellom et individs forutsetninger og samfunnets krav.